Besøk Skoltebyen i Neiden.
Det første arkeologiske funn som tyder på Skoltebyens eksistens og betydning er et sølvskattefunn bestående av en hals- og armring. Funnet dateres til 1000-tallet, og er ett av to sølvskattefunn fra Finnmark.
I Skoltebyen oppholdt neidensiidaen seg om sommeren. Vinterboplassen, hvor man oppholdt seg samlet fra desember til april, lå i innlandet i nåværende Finland. Vårboplassene lå spredt langs Neidenfjorden og Kjøfjorden. Til vårboplassene kom neidensamene etter et kort opphold i Skoltebyen hvor vinterutstyret ble lagret og sommerutstyret tatt fram. På vårboplassene langs fjorden drev kvinner,barn og gamle med laks- og ørretfiske, mens mennene dro på sei- og torskefiske på Varangerfjorden.
I månedskiftet juni/juli flyttet familiene igjen oppover Neidenelva til Skoltebyen hvor de levde samlet fram til slutten av august. Neidensamene oppholdt seg i Skoltebyen gjennom hele laksesesongen. Laksefisket utgjorde den viktigste delen av siidaens ressursgrunnlag. Ved siden av laksefiske og salting/tørking av var båtbygging, tegerfletting, bærplukking, sanking av sennegress og skjeftegress m.m. vanlige aktiviteter under sommeroppholdet.
Schnitler (1742-1745, III:72) skriver at det pleide det å komme en russisk munk til Skoltebyen rundt midtsommer (St. Hans) som ”underviste” i St. Georgskapell. St. Georgs kapell antas for øvrig å være reist samtidig med Boris og Glebs kapell i Pasvik, dvs.rundt 1565.
